I seg selv er ikke RLS noen livstruende sykdom, men langvarig søvnmangel eller redusert søvnkvalitet over tid er helsemessig svært alvorlig, både fysisk og psykisk. Tilstanden kan også gå hardt utover pasientens fungering i sosialt liv, skole og arbeidsliv.
Dessverre har ikke forskning på RLS hittil funnet en entydig årsak til sykdommen. Men noe vet man. Det er holdepunkter for at RLS skyldes forstyrrelser ved visse signalstoffer i hjernen (særlig dopamin), slik at sentrale forbindelser som skal dempe aktiviteten i nervebanene, ikke fungerer som de skal. Selv om symptomene merkes i beina og kroppen, sitter altså årsaken i hjernen. Derfor er RLS kategorisert som en hjernesykdom, på linje med migrene, Parkinsons sykdom, multippel sklerose (MS) og epilepsi.
Forskning viser at selv om personer med RLS ikke har påvist mangel på dopamin, så kan en liten dose dopamin gjøre at kontakten mellom nervecellene i hjernen blir bedret. Når denne kontakten ikke fungerer som den skal, får kroppen og nervesystemet feil signaler, og dette medfører en plagsom og uimotståelig trang til å bevege beina og andre kroppsdeler. Trangen kan forsvinne helt eller delvis ved bevegelse, men ubehaget kan komme tilbake ved hvile eller inaktivitet.
Arvelige faktorer kan spille inn som årsak til sykdommen, og også jernmangel kan spille inn.
Rastløse bein er også kjent under navnene:
RLS forekommer i en primær og en sekundær form
Noen opplever å rammes av både primær og sekundær RLS.
Alt arbeid som utføres i RLS Norge er basert på frivillig innsats. Vi er takknemlig for all støtte som kan bidra til at vi kan formidle kunnskap om RLS slik at våre medlemmer og andre med RLS oppnår symptomlindring og økt livskvalitet.
Dine data er trygge hos oss. Vi samler kun brukeropplysninger som er nødvendige for å gi deg en god tjeneste.
